- ikke sitt inne når alt håp er ute

Idag har jeg tatt turen til Telenor Arena  og Bærum. Oppdraget var ganske enkelt, skrive artikkel om kampen. Men istedet dro jeg rundt for å sjekke damer, og vise mine gode sider.

Kan fortelle om at jeg møtte en som het Amanda. Jeg er wordless altså, sykeste kjerringa jeg har sett. Det var liksom litt sånn kjærlighet ved første blikk her. Hun smilte og det samme gjorde jeg. Jeg fikk blandt annet telefonnummeret hennes og hun fikk mitt. Jeg ga henne en god klem, og hun fikk av meg. Jeg ble tilbudt en cola, og jeg sa "ja takk". Hva mer skal jeg si om den dama? Det beste er at hun har slektinger i Fredrikstad og er her noen ganger i året. Nå er det nok om henne.

Du kan forresten lese artikkelen om dagens kamp her.

Tweet

Først og fremst vil jeg beklage ovenfor mine store fans og lesere at jeg ikke har blogget på lenge. Det har jeg tenkt til å gjøre noe med.

Dette er snakk om to teite jenter som egentlig er heite, men det beste er at en av jentene har en syk fin søster. Men nå skal jeg ikke vri dette over på søstra.

Dette er snakk om to jenter jeg ikke kan la vær og snakke med en dag. Med deres sjarmerende blikk har jeg ikke klart å sove noen netter. Det eneste som går gjennom hode på meg er de herlige og fantastiske skjønnheten dems. Hva skal man si til noe så vakkert? Dette er helt klart mine forbilder. Både positivt og negavit. 

Men jeg vil også bruke dette guddommelige innlegget til å informere de om at jeg ikke vil motta flere SMS'er eller MMS'er. Hvis dette fortsetter vil jeg etter å ha vært i tankeboksen vurdere en blokkering av deres nummer. 

Makan til innpåslitne mennesker.

Tweet

Jeg har tatt det litt rolig i dag, men er det en ting jeg ikke tar det rolig med så er det jenter. Noen hårstråer har blitt kuttet og jeg har vært i byen med noen kompiser. I tillegg så jeg noen jenter, en deilig en faktisk.

Jeg er ikke av den typen som blogger om hverdagslivet, det skal jeg heller ikke forandre på.

Damer er livet. Hvis du har lest blogg innlegget mitt, "napp eller ikke napp", så har du fått med deg noe av det. Hva skal jeg gjøre? Jeg har siden den gang gått rundt å tenkt på vedkommende, om ikke enda mer. Livet kan være hardt i blandt og ikke minst urettferdig, men det får være. Hun har inspirert meg på hvordan håndball skal spilles, hun har inspirert meg på hvor pen man egentlig skal være og mest av alt er personligheten hennes. Hun er alltid glad og bli, smiler uansett humør, mulig det ikke stemmer men. Jeg sitter igjen med førsteinntrykket mitt av henne på en liten papirbit. Som om ikke det er nok, jeg prøver og sende henne melding, uansett kommunikasjonsmiddel; hun svarer ikke. Hvis det er noe galt med meg, så vil jeg gjøre alt for å forandre det, men hvordan?

Du kan vel selv gjette hva det står for.

Først og fremst må jeg beklage over å ikke ha blogget på en stund, men du kan vel selv gjette hva dette blogginnlegget handler om.

Hva skal jeg starte med? Dette er en dame jeg har hatt litt sansen for en periode, men det var for en kort periode siden jeg valgte å trappe opp "Operasjon Mekking". Jeg har liksom ikke hatt tid til å snakke med vedkommende, men noe som jeg har hatt appetitten for. Det har vært noen rare dager. Noen dager med en syk rusfølelse. Med hennes krøllete stil og sjarmerende blikk har jeg ikke kunnet flytte mine øyne vekk fra vedkommende. Hennes elegante stil hvorhen hun går, har fått meg til å falle noen ganger. Det er vel ikke så overraskende, men for mitt vedkommende så gjorde det nokså vondt.

For å ikke nevne diggheten, det er det som er det mest plagsomme, på en positiv måte vel å merke. Penheten, herligheten er bare noen av de viktige faktorene som spiller inn i en prosess.

GJETT HVEM DET ER SNAKK OM!

Jeg vurderer snart og stenge hele mobilabonnomentet. Og det med en god grunn, veldig god grunn.

I morgen tidlig ble jeg vekket av SMS'er. På displayet stod det faktisk "43 nye meldinger", hva skal jeg si til sånt? Jeg blir jo ikke mer desperat av den grunn. Jeg liker faktisk at jeg populær om dagen, for i de siste har jeg som vanlig egentlig preget nyhetsoverskriftene i Fredrikstad Blad og ellers i Avis-Norge. Det har ført til både det ene og det andre, men legg den saken død.

Jeg la foreksempel ut en status på Facebook, der jeg skrev: Spør meg om hva som helst innen kl. 22:00, så skal jeg svare helt ærlig. Etter det, fikk jeg totalt mye med spam. Det alle spør om er om jeg kunne tenke å være Deres Valentine. Sånn er det å være kjendis. Livet er hardt.

Jeg har blitt ringt av VG i dag, i skoletiden faktisk. De spørte meg om jeg ville være med på et på et intervju. Jeg ble jo helt sjokkert, hva skulle jeg si der og da? Jeg sa noe sånn som at jeg skulle ringe han opp igjen. Jeg skulle nemlig forklare hvordan det var og leve med all det mediaoppstyret og i tillegg.

For å ta en annen historie, så banket det på døren for en time siden. Jeg ser ned av vinduet på rommet, og det er helt kaos utenfor. Biler, damer, båter and you name it. Jeg skrudde av lyset og så ut, for en taktiker jeg er. Men jeg kan dessverre ikke svare på alle forespørslene deres, så lykke til videre med deres reise :)

Takk for all oppmerksomheten, jeg setter pris på dere!

Hva skal man si til jenter som kommer og jenter som går? Når de kommer ber vanlige gutter de stikke, mens når de stikker vil mange ha dem tilbake. Jeg er mer av den siste typen.

La meg nå sette dere godt inn i mitt hode, avdeling jenter. En fin historie.

En kald mandagsmorgen i januar, snøen er krystallskinnende, trærne ser ut som hvite papptrær. Jeg går stille ut av porten hjemme i Slumveien 2334, ikke en å se så tidlig med unntak av noen biler som suser forbi. I den ene er det forressten en jente, en deilig en, som kjører. Hun hadde av mitt førsteinntrykk et stort potensiale, hun hadde i hvertfall en ting, draget på fete biler. En Lamborgini er det sjelden man ser på vinteren, men dette var tilfellet. Der ser du hvor fort detaljene kommer fram, for det var ikke henne jeg skulle snakke om.

Så, jeg løper over brua for å rekke bussen, fra et annet syn vil det se ut som jeg løper om liv og død. Det siste er vel sant, får når jeg setter mine ben på størrelse 44 inn på bussen så svimer jeg like godt av og treffer hode i vinduet. For du kan gjette hvem som kjørte bussen...

Så var det liksom høydepunktet da. Langt oppe i den hvite skogen, som til vanlig er grønn, er det er skole som heter Kvernhuset. For et navn spør du meg, men det får myndighetene i byen bestemme. Jeg er mer opptatt av innholdet enn av navnet. For det er mye mer enn bare skole skal jeg si deg. Damer, jenter, kch, chicks, girls, er bare noen av innbyggernei bygget. Lekent kaller jeg det, det er så mye å ta på, dobbel :)

La oss bytte spor, for jeg var, som eneste gutt med på en bloggundersøkelse der elevene skulle fortelle om sine erfaringer med blogg og hvorfor. Da min lærer spurte, "Er det noen som vil være med på en undersøkelse om...", så var mine fem fingre og en arm retning mot himmelen. Hva det handlet om det var ikke så farlig der og da, men nå synes jeg det er litt rart. Som guttenes representant så har jeg stilt opp, resten var jenter vel å merke.

FOTO: JULIE VEDAL; FREDRIKSTAD BLAD

Etter denne deltagelsen har jeg blitt kontakt av mange jenteblader og andre slike aktører som vil ha meg med på motefremvisninger og andre lignende saker. For å vise respekt mot andre har jeg lagt det arbeid mitt til side, og søkt mot nye utfordringer :)

Noe du har på hjertet?

Se hele arikkelen på Fredrikstad Blad

Dette er egentlig en blogg som skal fortelle om mitt fantastiske liv og som i et ledd av dette så velger jeg å skrive om personer som gjør dagen lysere.

Jeg velger å fokusere på det motsatte kjønn som det forrige innlegget mitt. Denne gangen er det en jente du ikke klarer å la vær å si hei til. Jenta virket litt beskjeden og litt rolig i starten, men etterhvert har det blitt en vane å ta en prat eller sju med henne. Dagen er ikke den samme uten med andre ord.

Kvinnen med det vakre og skjønne smilet er en å-ikke-klare-og-la-vær-duppeditt, men heldig vis har ikke eleven noe særlig stort fravær så jeg kan se henne de fleste av de 190-dagene skolen kan tilby

Jeg husker de første månedene på skolen, jeg hadde aldri sett vedkommende og hun hadde sikkert alldri sett meg heller, for man pleier jo ikke å se utlendinger.

Hun kommer alltid med de rette sitatene til rett tid, men som alle andre femten-åringene i verden, så handler om det om kjærlighet i bøtter og spann.

KLARER DU Å GJETTE HVEM JEG SNAKKER OM?

-ræhæn

Jeg er så misfornøyd med en lærer som har startet på skolen denne høsten, vedkommende har den værste karaktersansen. Hun setter alt fra 1 til 6 på fordrag som er like fra for å si det sånn.

Jeg har hatt en prøve som har handler om den kristne kulturarven, og etter at hadde utført på prøven så hadde jeg aldri fått en så god følelse. Jeg får tilbake prøven og der ser jeg et tre-tall med et lite kors ved siden av. Jeg lurer på om jeg noen ganger kan ta en kost å fly etter...

Bildet illustrerer hvor sur en kan bli, seriously ;)

-ræhæn

Nå kan du bli med å avgjøre hva jeg skal skrive på bloggen min framover, du kan skrive om hva jeg kan skrive om en dag eller for en hel uke.

F.eks Mandag=Sport, Tirsdag=Fritid osv.

-ræhæn